Historien bakgrunnen for Celsius
Den svenske vitenskapsmann Anders Celsius ble født i 1701 i Uppsala, Sverige. Han studerte astronomi og fysikk på universitetet der han også mottok sin doktorgrad i 1730. I løpet av sin tid som ung mann var Celsius sterkt interessert i å finne måter å måle opp temperaturer på.
I begynnelsen brukte man forskjellige metoder for å måle temperatur, og hver metode hadde sine feil og svakheter. Noen mennesker målte temperaturskalaen ved hjelp casinocelsius.co.no av sjølvbrennende kulør, mens andre brukte en termometer med et innviklet kompleksitetsgrad som ble kalte “Reaumur”. I noen land fantes også målinger basert på vanns iselser.
I 1742 publiserte Celsius sin første artikkel om temperaturmåling, hvor han presenterte en ny skala for å måle opp temperaturen. Hans metode var mer direkte og effektiv enn andre tidlige metoder som hadde vært brukt til da. I denne artikkelen beskrev også Celsius hvordan hans nye skala skulle bli definert ved hjelp av en spesiell punkt, som han kalte “0° C”, hvor vanns smeltingpunkt var.
Kjernetanken bak Celcius-skalaen
Celsius sin store innfallsløkke lå i at han ønsket å finne et mål for hvordan man kunne sammenligne temperatur på en enkel og praktisk måte. Han mente at hvis man kunne definere ett punkt, hvor temperaturen var null grader C (og også motsvarende til smeltingpunktet av vann), ville det være mulig å måle opp andre temperaturer i forhold til dette punktet.
I praksis ble Celsius sin skala designert slik at hver enhets forøkelse på 1,0 grad representerer en spesiell variasjon eller forskjell. Da den nye temperaturen er definert som et sannsynlig ønske og opprettelse av noen punkter i det samme målareal har Celcius skala også blitt mulig for å definere temperatur på størrelsen grader.
Utbredelsen av Celsius-skalaen
Celsius sin nyhet ble like etter innført i Sverige og andre land, hvor det snart ble alminnelighet å bruke den nye skalaen til måling av temperaturen. Denne metoden for å måle temperatur ble også akseptert av internasjonale organisasjoner, blant annet Internasjonal meteorologisk organisasjon (IMO) og verden sammen.
Tross denne bredt brukte oppdagelse ble Celsius skalaen ikke umiddelbart accepter i noen land. For eksempel holdt Frankrike til 1793 på å bruke Réaumur-skala, før det ble innført den internasjonale standard C (Celsius).
Innholdet av Celcius-skalaen
For å finne et punkt hvor temperaturen var null grader er definert som smeltingpunktet for vann ved en trykk på 1 atmosfær. Temperaturer over og under dette punktet kalles “positiv” eller “negativ”, respektivt.
Temperaturens enhet i Celsius-skalaen er den samme som Fahrenheit, men temperaturen oppgitt på det lokale grader målt ved en trykk på 1 atmosfær. Siden temperaturer over og under dette punktet kalles “positiv” eller “negativ”, skal følgende avhengighet være gjenskrevet: et negativt tall i Celsius er et positivt tal når det målt ved en trykk på 1 atmosfær.
Det har blitt også fastslått at temperaturen kan bli definert til et sannsynlig ønske og opprettelse av noen punkter, her inkludert smeltingpunktet for vann (0° C) i praksis er det ikke nødvendig å bruke den nye skalaen hver gang. Dermed har Celsius sin metode blitt utbredt uten at de nye enheten ble opprettet som en selvstendig størrelse.
Bruk og tilpassing av Celcius-skalaen
Celsius-skalaen er nå den mest vanlige måten å bruke for å måle temperatur, på grunn av dens forenklede og mer direkte måling. I dag finnes det flere metoder for å definere temperaturen i en enhet: Fahrenheit (°F), Celsius (°C) eller Réaumur (°R).
Brukeren kan også bruke følgende regler:
- Ved tilfeller hvor trykk på over 1000 mbar er nødvendig, kan man måle opp temperaturen med en skala som kalles Kelvin og omvendt.
- I praksis forekommer det noen feil i temperaturmåling under et eller flere punkter av denne enheten.
Toleransen og tilpassingen av Celcius-skalaen
Siden Celsius sin nye metode er nå så vanlige at man kan definere temperaturen på størrelsen grad, har også bruken blitt utvidet uten å innføre noen stort sett ny mål. En viktig grunn for denne brede bruk var antagelig at det ble mulig med å definere en enhet som ikke hadde noen tilhørende “nullpunkt” i samme målestørrelse.
Celsius sin skala er designert slik at den kan sammenligne temperaturer på en mer direkte måte enn eldre metoder. Med denne nye oppdagelsen kunne også andre punkter definere temperaturen, samt å utvide bruk og tilpassning av Celsius-skalaen uten å innføre noen ny enhet.
Anvendelser
Brukere har flere muligheter for å bruke temperaturskalaen i ulike sammenhenger:
- Fysisk vitenskap: Temperatur er et viktig element i fysikk, som beskriver hvordan materier reagerer på temperaturendring.
- Biologi og medisin: Temperatur har en avgjørende rolle for å bestemme hvordan organismer fungerer innenfor ulike temperatursystemer.
- Meteorologi: Temperaturen er et viktig parameter i meteorologiske observasjoner, blant annet i dags- og ukesprognoser.
I dag har Celsius skalaen også ble implementert i mange andre sammenhenger:
- Flykjøking og kuldekris
- Drift av varmekraftanlegg eller varmtvannsproduksjon
Kritikker
Enkelte kritiker argumenterer at temperaturskalaen ikke er nødvendig, ettersom det allerede finnes andre måter å definere temperaturen. Noen mener også at Celsius skalaen har fått en for stor betydning på bekostning av eldre metoder.
Andre kritikere peker ut at temperaturskalaen ikke er så direkte og enkel som man kunne tenkt seg, da den fremdeles er basert på én punkt med smeltingpunktet til vann.